PLANETENE

En orkestersuite av Gustav Holst tolket på lerret.

”Holst art has been called cold and inhuman: the truth is that it is suprahuman,

it glows with that white radiancy in which burning heat and freezing

cold become the same thing.”

PLANETENE

Planetene er en orkestersuite av den engelske komponisten Gustav Holst. Holst komponerte stykket mellom 1914 og 1916, etter å ha tatt form i hans tanker i to år først. . Verket består av sju satser, som har navn etter de da kjente planetene.

Astrologi var utgangspunktet hans, men har arrangerte satsene slik det passet ham selv og ignorerte viktige astrologiske faktorer som solens og månens påvirkning. Rekkefølgen stemmer heller ikke overens med planetenes baner rundt solen og Holst tilga planetene flere ikke-astrologiske kvaliteter. Selv beskrev han verket som ”a series of mood pictures”. Holst brukte de astrologiske konnotasjonene til planetene for å sette en stemning til hver sats, men strukturerte det resterende musikalske materialet i henhold til sine egne prinsipper. Hans eneste kriterium var å oppnå maksimal musikal effekt.

Trondheim symfoniorkester skrev i sitt program da de fremførte orkestersuiten under ledelse av Krzysztof Urbanski i februar i år, at Planetene ikke bare var syv astrologiske portretter, ”men også en syklus som danner symbolet på livets gang.”

Min tolkning av verket er farget av Holst egne utsagn om at det er en serie stemningsbilder, i det jeg omgjør tonene av musikken til penselstrøk på lerretet. Musikken skildrer planetene og ikke, titlene til tross, antikkens guder, men jeg har tatt meg friheten til ikke å utelate det guddommelige helt i mine skildringer.

Klassisk musikk har lenge vært en del av måten jeg maler på. Dybde, volum, skygge og lys er viktige elementer i det jeg selv liker å kalle mine ”fargeharmonier”. Jeg søker å skape en rytmisk dialog mellom ro og kraftige rørelser og bruker aktivt musikk når jeg maler, hvert penselstrøk er en reaksjon på de klassiske tonene. Det er første gang musikken blir en så stor del av bildene som de blir i denne serien. Jeg har latt hver sats av Holsts orkestersuite bli til et eget maleri, underveis i prosessen har jeg utelukkende hørt på musikken av den respektive planeten. I tillegg til det rent musikalske har også satsenes undertitler ligget til grunn for mine billedlige interpretasjoner.

MARS

Krigens budbringer

Om Mars har det blitt skrevet at det er det mest voldsomme stykke musikk som eksisterer. Det har blant annet inspirert Darth Vaders tema ”Imperial March” i Star Wars. Holst intensjon var å fremstille realiteten av krigføring, heller enn glorifiseringen av heltedåder. Mars er den røde planeten og har fått sitt navn etter krigsguden. Mars er kraftig og intens, den letteste planeten å velge paletten til, men kanskje den vanskeligste å gjengi stemningen til. For selv om Mars kan være brutalt voldelig, så oppfordrer planeten oss samtidig til å utnytte denne kraften til noe godt. Rødt er ikke bare revolusjonens og blodets farge, men også kjærlighetens.

VENUS

Fredens budbringer

Venus er den er eneste planeten i vårt solsystem navngitt etter en kvinnelig figur. Noen av karaktertrekkene som tilegnes planeten er verdsettelsen av kunst og skjønnhet. Venus vekker våre elskverdige og emosjonelle sider. Hun skaper skjønnhet og viser oss hvor vi skal se etter den. Jeg har malt planeten i det jeg ser på som bare gode, lyse, lette og glade farger. Venus styrer våre følelser og vår glede over livet og det er den stemningen jeg ønsker maleriet skal utstråle videre. Det skal ikke kreve noe av deg, men fylle deg med en deilig harmoni av skjønnhet, kjærlighet og glede.

MERKUR

Den bevingede budbringer

Merkur er den bevingede budbringer, forbindelsen mellom det himmelske og det jordlige. Satsen beveger seg noen ganger hurtig, andre ganger mer avslappet, men hele tiden flyktig fremover mot en horisont som bare forsvinner lenger og lenger bort i det fjerne. En studiereise til Hellas og en nærhet til mytologien om Merkur selv, inspirerte meg stort i min malte tolkning. Min komposisjon i fargene av himmel og jord er tatt fra den aldrende Parthenonmarmoren under den knallblå athenske himmel og mytologien til Olympos – fjellet som var hjemmet til de Olympiske gudene, men som også fungerte som en forbindelse mellom vår menneskelige verden og den verden som tilhørte gudene.

JUPITER

Gledens budbringer

Jupiter er en gigant og en skjønnhet, jeg kan bare drømme om å skape en verdig tolkning av den majestetiske musikken i denne satsen. Jupiter er den største planeten i solsystemet og også den største guddommen, gudenes konge. Jupiter søker gjennom kunnskapen og blir knyttet til både intellektualitet og spiritualitet. Det blå dominerer min tolkning som sinnbilde for det tenkende. Hintet av gult er kunnskapens lys, men også gleden. Min palett for bildet er ikke den mest åpenbart ”glade”, men noen få kjente ord av Charles Baudelaire fanger Jupiters essens perfekt i mine øyne: ”I can barely conceive a type of beauty in which there is no melancholy.”

SATURN

Alderdommens budbringer

Holst så selv på Saturn som sin favoritt blant Planetenes syv satser. Saturns sang begynner stille og forsiktig før den tar seg opp i en voldsom eksplosjon av lyd. En kiming av kirkeklokker setter inn og høres ut som lyden av tiden selv som renner ut. Melankoli vokser seg stort til noe truende, før satsen igjen vender tilbake til sin åpningsmildhet. På samme måte som det ikke kan finnes lys uten mørke, er det heller ingen alderdom uten ungdom, og Holsts Saturn er en fremstilling av alle disse livets vakre kontraster. Min palett for denne planeten er høstens, dens visne blader en metafor for livet som snart tørker ut. Det grønne et hint av den blomstrende våren, snart spist opp av de mørkere jordtoner. Disse er også alle mine bestemors farger, og maleriet er en ode til henne, som en av de viktigste personene i mitt liv og min nærmeste kilde til erfaringen av alderdom – i all sin sjarmerende skjønnhet og hjerteskjærende helvete.

URANUS

Magikeren

Uranus roterer i motsatt retning enn de øvrige planetene og blir ofte sett på som den opprørske planet. I gresk mytologi er Uranos guden som personifiserte himmelen, sønn og ektefelle av Gaia, jorden. Uranus leder sine subjekt mot de okkulte sider av livet, noe som ofte resulterer i eksentriske, merkelige og uberegnelige reaksjoner. I musikken har Holst fremstilt dette gjennom en passasje som spilles pizzicato, en metode hvor strykeinstrumentene spilles ved å plukke på strengene i stedet for å bruke buen. I samklang med treblåseinstrument og harpe blandes her alle trollkarens ingredienser sammen. Ut av tryllemiksturen kom min harmoni i sort og purpur, skittenrød og gull. Dirigentstaven er i denne satsen byttet ut med en tryllestav og Holst er trollmannen. Under påvirkning av Uranus må man alltid være forberedt på det uventede.

NEPTUN

Mystikeren

Neptun er den ytterste planeten i solsystemet og i denne siste satsen ønsket Holst å skildre i musikk mysteriet og underet som er verdensrommet. Selv om Holst som sagt ønsket å uttrykke planetenes effekt på menneskene og ikke de antikke gudenes personligheter, har havguden helt klart påvirket min palett. Fargen blå er den mest assosiert med det åndelige, da fargen drar deg til seg innover i lerretet, heller enn å komme ut av bildet og mot deg, slik den varmere rød ofte oppleves. Neptun er mystikeren, planeten for inspirasjon, drømmer, illusjoner og forvirring. For å forstå den, må vi akseptere at det ligger i dens natur aldri å bli helt og holdent forstått. Den er som auraen som omgir oss, en kropp av farge umulig for oss å se med våre egne øyne.

”Music, being identical with heaven, isn’t a thing of momentary thrills, or even hourly ones. It’s a condition of eternity.”

- Gustav Holst