(Først publisert på Minervanett.no 23.08.19)
Fleksibel jobbhverdag og et lysfylt rom er alt vi trenger. Eller?
I Atelier Nords kontorlokaler to etasjer over galleriet på Olaf Ryes plass, er Maren Dagny
Juells VR-installasjon ”Flexible Schedule”, som også krever reservasjon på forhånd,
vanskeligere å oppsøke enn et av byens stadig mer populære coworking spaces.
Sist ut til å etablere seg i Norge er WeWork, et av verdens mest kjente og høyest
verdsatte av private utleiere av kontorfellesskap. Del av selskapets ideologi er at
lokalene man utfører et arbeid fra, er med på å avgjøre hvor langt virksomheten vil nå.
Men hvor viktig er rom for evnen til å skape, yte, maksimalisere, generere og profittere?
Atelier Nords luftige lokaler med høyt under taket og vakre vinduer er det perfekte
scenario for Juells installasjon. Lokalene er også de Juell har basert kontoret i sin
virtuelle virkelighet på, noe som bidrar til opplevelsens troverdighet. I et hjørne av det
fysiske lokalet finner vi installasjonen som i virkeligheten utgjøres av en rekke taktile
skulpturer. Sterile i sine uttrykk har de kun funksjon som en ekstra sanseopplevelse i
den virtuelle versjonen av kontoret.
Med VR-brillene på blir vi invitert inn til en helt ny romlig, sanselig og, det skulle bare
mangle, internasjonal opplevelse. Innenfor veggene til et internasjonalt selskap, i
fremtidens fleksible jobbhverdag er språket selvsagt engelsk.
En datagenerert stemme er med på å umenneskeliggjøre situasjonen i det den guider oss
gjennom kontoret skapt for den ultimate arbeidsdag. Stemmen, og det innholdsløse
innholdet den formidler, forsterker installasjonens satiriske spark mot en
freelancetilværelsens forherligelse. Språket fungerer godt som et narrativ for en
millenniumsgenerasjon hvor ingenting er umulig, men snarere hvor fleksibilitet, et
lysfylt rom og en kuratert Monsteraplante er alt som skal til for å oppnå suksess.
En egen dimensjon oppstår når man gjenkjenner språkets blottelse for presisjon, tomme
adjektiver, bullshitord og pleonasmer som et typisk Trump-språk. I en overdreven
overdrivelse kastes ord over oss av den virtuelle assistenten med oppfordring om å ”get
shit DONE, COMPLETED, ENDED”. Paradoksalt nok viser mangelen på språkets innhold
til en i overkant besittelse av personlig selvsikkerhet.
Et av millenniumsgenerasjonens fremste trekk er at individer født inn i den har mer til
felles med hverandre enn de har med eldre generasjoner. Dette fellesskapet, som
forsterkes av den fleksible timeplanens friheter, vektlegges gjennom hele installasjonen
og påpeker et viktig poeng. De åpne kontorfellesskapene visker ut jeget og fremhever
viet. Et vi som står sammen om dette, et dette hvis ikke behøver noen videre form for
forklaring.
Fremhevingen av ”we” fremfor ”me” er også nok en henvisning til allerede nevnte
WeWork i sin insisterende påstand om et samfunnsnyttig arbeidsfellesskap. Men hvem
er det egentlig som arbeider? I det virtuelle kontorets Inter Office Memo nevner Juell
flere definisjoner av fleksibilitet, i tillegg til den offisielle ordboksoversettelsen også en
mer abstrakt oppfatning av ordet, hentet fra The New Language of Capitalism.
Fleksibilitet betyr også frihet gjennom allsidighet, en kvalitet som er å finne i det private
markedet. Det er kanskje altså et ”we” som jobber, men et vi som ikke jobber for
fellesskapet, men for seg selv, egen personlig selvrealisering og økonomisk vinning.
Ettermiddagslyset siver vakkert inn gjennom de virtuelle vinduene og danser oppover
trepanelet i et tidsriktig skandinavisk design før solen går ned og det blir mørkt ute og vi
har vært på kontoret en hel arbeidsdag. Men vi er her jo kun for å være fleksible. Og det
som ikke ble utrettet i dag, kan gjenopptas i morgen. Slik blir man i virkeligheten like
låst til fleksibilitetens kontorer som de identitetsløse individene er låst til sine i
Pushwagners Soft City-univers. Pushwagner var for øvrig også fremtidsrettet nok til å
forutse det åpne kontorlandskapet. Dette er ikke bare kontor for massene, men for
masseproduserte individer, eller for en type reprodusert identitet.
Hvor mye som blir generert av WeWorks kontorleietagere er usikkert, men selskapet
selv verdsettes til 20 milliarder dollar. En kan nå langt med litt fleksibilitet og en god
dose dagslys.
Teknisk sett er ikke det grafiske bildet i Juells virtuelle virkelighet det absolutt beste,
men det er uansett stemmen som står igjen som det sterkeste narrativet og fullender
både det kunstneriske verket og den (u)menneskelige opplevelsen i ”Flexible Schedule”.
Har man timeplan fleksibel nok, kan installasjonen oppleves frem til 1. september.