top of page
Forfatterens bildeOda Reitan

Millenniumsgenerasjonens baksider

(Først publisert på Minervanett.no 23.08.19)



Fleksibel jobbhverdag og et lysfylt rom er alt vi trenger. Eller?


Foto: Aleksander Johan Andreassen

I Atelier Nords kontorlokaler to etasjer over galleriet på Olaf Ryes plass, er Maren Dagny

Juells VR-installasjon ”Flexible Schedule”, som også krever reservasjon på forhånd,

vanskeligere å oppsøke enn et av byens stadig mer populære coworking spaces.


Sist ut til å etablere seg i Norge er WeWork, et av verdens mest kjente og høyest

verdsatte av private utleiere av kontorfellesskap. Del av selskapets ideologi er at

lokalene man utfører et arbeid fra, er med på å avgjøre hvor langt virksomheten vil nå.


Men hvor viktig er rom for evnen til å skape, yte, maksimalisere, generere og profittere?


Atelier Nords luftige lokaler med høyt under taket og vakre vinduer er det perfekte

scenario for Juells installasjon. Lokalene er også de Juell har basert kontoret i sin

virtuelle virkelighet på, noe som bidrar til opplevelsens troverdighet. I et hjørne av det

fysiske lokalet finner vi installasjonen som i virkeligheten utgjøres av en rekke taktile

skulpturer. Sterile i sine uttrykk har de kun funksjon som en ekstra sanseopplevelse i

den virtuelle versjonen av kontoret.



Maren Dagny Juell

Med VR-brillene på blir vi invitert inn til en helt ny romlig, sanselig og, det skulle bare

mangle, internasjonal opplevelse. Innenfor veggene til et internasjonalt selskap, i

fremtidens fleksible jobbhverdag er språket selvsagt engelsk.


En datagenerert stemme er med på å umenneskeliggjøre situasjonen i det den guider oss

gjennom kontoret skapt for den ultimate arbeidsdag. Stemmen, og det innholdsløse

innholdet den formidler, forsterker installasjonens satiriske spark mot en

freelancetilværelsens forherligelse. Språket fungerer godt som et narrativ for en

millenniumsgenerasjon hvor ingenting er umulig, men snarere hvor fleksibilitet, et

lysfylt rom og en kuratert Monsteraplante er alt som skal til for å oppnå suksess.


En egen dimensjon oppstår når man gjenkjenner språkets blottelse for presisjon, tomme

adjektiver, bullshitord og pleonasmer som et typisk Trump-språk. I en overdreven

overdrivelse kastes ord over oss av den virtuelle assistenten med oppfordring om å ”get

shit DONE, COMPLETED, ENDED”. Paradoksalt nok viser mangelen på språkets innhold

til en i overkant besittelse av personlig selvsikkerhet.


Et av millenniumsgenerasjonens fremste trekk er at individer født inn i den har mer til

felles med hverandre enn de har med eldre generasjoner. Dette fellesskapet, som

forsterkes av den fleksible timeplanens friheter, vektlegges gjennom hele installasjonen

og påpeker et viktig poeng. De åpne kontorfellesskapene visker ut jeget og fremhever

viet. Et vi som står sammen om dette, et dette hvis ikke behøver noen videre form for

forklaring.


Fremhevingen av ”we” fremfor ”me” er også nok en henvisning til allerede nevnte

WeWork i sin insisterende påstand om et samfunnsnyttig arbeidsfellesskap. Men hvem

er det egentlig som arbeider? I det virtuelle kontorets Inter Office Memo nevner Juell

flere definisjoner av fleksibilitet, i tillegg til den offisielle ordboksoversettelsen også en

mer abstrakt oppfatning av ordet, hentet fra The New Language of Capitalism.

Fleksibilitet betyr også frihet gjennom allsidighet, en kvalitet som er å finne i det private


markedet. Det er kanskje altså et ”we” som jobber, men et vi som ikke jobber for

fellesskapet, men for seg selv, egen personlig selvrealisering og økonomisk vinning.



Maren Dagny Juell

Ettermiddagslyset siver vakkert inn gjennom de virtuelle vinduene og danser oppover

trepanelet i et tidsriktig skandinavisk design før solen går ned og det blir mørkt ute og vi

har vært på kontoret en hel arbeidsdag. Men vi er her jo kun for å være fleksible. Og det

som ikke ble utrettet i dag, kan gjenopptas i morgen. Slik blir man i virkeligheten like

låst til fleksibilitetens kontorer som de identitetsløse individene er låst til sine i

Pushwagners Soft City-univers. Pushwagner var for øvrig også fremtidsrettet nok til å

forutse det åpne kontorlandskapet. Dette er ikke bare kontor for massene, men for

masseproduserte individer, eller for en type reprodusert identitet.


Hvor mye som blir generert av WeWorks kontorleietagere er usikkert, men selskapet

selv verdsettes til 20 milliarder dollar. En kan nå langt med litt fleksibilitet og en god

dose dagslys.


Teknisk sett er ikke det grafiske bildet i Juells virtuelle virkelighet det absolutt beste,

men det er uansett stemmen som står igjen som det sterkeste narrativet og fullender

både det kunstneriske verket og den (u)menneskelige opplevelsen i ”Flexible Schedule”.

Har man timeplan fleksibel nok, kan installasjonen oppleves frem til 1. september.

14 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page